Jibbo om fattigdom, verdighet, tid og væren.

Jeg vil diskutere litt rundt fattigdom med "Jibbo". Sier at det er mange her i Niamey som lever med veldig begrensede midler. Jibbo nikker. Jeg sier noen her har fortalt meg at ”fattigdom ikke er det samme som skittenhet”. Han spør hva som var ment med det, jeg forklarer og sier det vel kanskje nok også var ment i en overført betydning, at man kan leve verdig selv om man er fattig. Den er han helt med på. Han sier det er noe omkring dette man lærer som helt ung her. At det er en egen visdom. Jeg spør om det er blant hausa eller Zharma, nei han mener ”i Afrika hos oss afrikanere generelt”, trekker fram Niger og Mali spesielt og i motsetning til land som Ghana, Cameron, hvor folk kan ”gjøre alt for penger”. Han sier han ikke vet hvorfor. Om det kanskje kan ha noe å gjøre med religion. Det man lærer er en måte å tenke på. Han forklarer, hvis jeg husker rett, at verdighet er å ha en dyp aksept for seg selv, at det som går forut for verdighet ligger i våre tanker, i måten vi forholder oss til ting og forhold som griper inn i vår egen tilværelse; med andre ord alt. Noen med mat, kanskje hvordan vi spiser, er et eksempel. Det dreier seg om noe man lærer som helt ung. Verdighet er det eneste i livet som ikke kan mistes. Man kan ha den uten å ha noe annet. Han legger til det er en kunnskap som overføres mellom generasjonene, fra gammel til ung. Jeg spør om dette er en eksplisitt tradisjon eller parole alle i Niamey, i det minste i prinsippet kjenner, uten riktig å få svar. Maria ankommer , hun beklager forsinkelsen til timen. Jibbo ler og sier at det ikke er farlig fordi tid jo er noe man har i Afrika. Han sier at i Afrika er tid souple. For å illustrere et poeng trekker han fram forskjellen på verbene être og apparaître. Sier noe sånt som at for å beskrive dette kan man si at førstnevnte i denne sammenheng vil være viktigst i Afrika. Kunne det være en forbindelse her, mellom en mer avslappet eller purere form væren praktisert, og til det å leve med verdighet i den afrikanske kontekst? Han tenker seg om, smiler. Sier det kanskje kan være.